Grunnforholdene på Tullinløkka er kompliserte og vil fordyre byggingen av en stor scene, særlig en scene under bakkenivå vil bli svært kostbart. I og med at rehabilitering av den eksisterende hovedscenen også er vedtatt fremstår byggingen av en ny dårlig begrunnet. Teateret uttaler selv at det de ønsker seg ved endt rehabilitering er en mindre tilleggsscene med opp til 200 sitteplasser, samt bedre arealer til skuespillere, produksjon og administrasjon. Det fremstår derfor lite gjennomtenkt å bygge en ny, dyr, permanent hovedscene for å dekke et midlertidig behov under renoveringen.

Plantegning av eksisterende Nasjonalgalleriet.

Nasjonalgalleriets fasade, samt interiør i 1.-3.etasje er fredet av riksantikvaren. I grunnlaget for fredningen er likevel enkelte rom trukket frem som ekstra viktige for fredningsstatusen, samtidig som det understrekes at det ikke er hensikten at fredningen skal stå i veien for videre- og ny bruk av bygningen. Ved en gjennomgang av hvilke rom som er viktigst for bevaringen ser vi at det meste er konsentrert i midtbygningen, samt nordfløyen.

Plantegning av nye Nasjonalgalleriet.

På dette grunnlaget har vi valgt oss en todelt tilnærming til videre bruk av nasjonalgalleriet. I nordfløyen får rommene stå mer eller mindre urørt. Det settes opp et minimum av lettvegger og infrastruktur for å kunne flytte inn administrative teaterfunksjoner i enkelte rom, samtidig som de flotteste rommene fortsatt holdes åpne og tilgjengelige for allmuen.

I sørflyen har vi gjort et større grep. For å lage en funksjonell blackbox scene har vi frigjort oss fra dekkene, og laget et nytt bæresystem. Scenen er plassert i midten, «svevende» som en boks. Det gir en romlig og luftig opplevelse av sørfløyen, samt at scenefunksjoner og verksteder får gode rammer.

På toppen av boksen plasseres kantine og opphold for ansatte, samtidig som grepet gir rom for et større, fritt gulvareal til verksteder og varemottak under kassen.

Rundt kassen kan man bevege seg på opphengte stålrister for å ta seg inn i boksen og for å få full effekt av det nye, luftige rommet rundt boksen.

Det er også tiltenkt at man kan gjøre grep som å lyssette boksen på kveldstid for teatralsk effekt sett både innenfra og utenfra.

Utfordringene knyttet til rehabiliteringen er mange og har utløst en diskusjon omkring hvordan situasjonen best løses. En ny hovedscene på Tullinløkka har blitt løftet frem som et alternativ. Det har de siste hundre årene vært utlyst utallige arkitektkonkurranser som forsøker å svare på hva denne plassen skal fylles med og en ser nå muligheten for å løse to utfordringer i en. På den andre siden har flere store kulturinstitusjoner i byen fått nye bygninger de siste årene, til blandet mottakelse. Mange mener nå tiden er moden for å se på andre løsninger enn nybygg når byens scener og museer går tom for plass.

Vårt forslag er at de tomme lokalene i det tidligere nasjonalgalleriet brukes til Nasjonalteaterets utfordringer som ikke kan løses som del av rehabiliteringen. Dette kan kombineres med en midlertidig hovedscene på Tullinløkka som løser behovet for et spillested under rehabiliteringen. Samtidig vil en midlertidig konstruksjon på Tullinløkka kreve bearbeidelse av grunnen. Dette kan i samme vending danne grunnlaget for en oppgradert plass med forbedret infrastruktur som gir et Løft til Tullinløkka også ut over den midlertidige scenens levetid.

Sammenligning av romlig utforming mellom midlertidig hovedscene og dagens Nationaltheatret