Bodøgata

Bodøgata markerer møtet mellom trehusbebyggelsen på Rodeløkka og nyere bygårder mot Trondheimsveien og Carl Berner. Mange vil ved første øyekast kanskje si at det er et møte mellom det stygge og det pene, det hyggelige og det utrivelige. Ved nærmere studie er vel sannheten noe mer nyansert. Det er heller et møte mellom tidens skiftende idéer omkring hva som er en god bolig og ulike tilpasninger til en urban situasjon i stadig utvikling.

Ambisjonen i prosjektet har vært å skape en tilføyelse til gatebildet som identifiserer fellesnevnerne i de to partene, for å på den måten å skape varige, gode boliger.

Prosjektet baserer seg på to hovedidéer knyttet til materialitet og konstruksjon. Gjennom en enkel og ærlig materialbruk henter prosjektet taktile og humane kvaliteter fra Rodeløkka, samt et ønske om en flytende overgang og nær kontakt mellom inne- og utearealer. Samtidig legger typologien seg nærmere den omkringliggende bygården, og svarer bedre på moderne, urbane utfordringer knyttet til arealbruk og byutvikling. Gjennom å reise to plan med boarealer på høye søyler beholder likevel gaten sin åpne karakter og det sikres utendørs oppholdsareal på bakkeplan og takplan, samtidig som boenhetene sikres gode lysforhold.

Totalt rommer bygningen seks boenheter på mellom 60-80 kvadrat. Alle med to soverom, og bodareal på bakkeplan. Leilighetene utgjør en fleksibel ramme for ulike program og kan passe både enslige og par, med og uten barn. Leilighetsstørrelsen reflekterer den varierte bosetningen i bydelen og burde passe mennesker i de fleste faser av livet gjennom sitt fokus på de mer varige og allmenne fellesnevnerne i hva en god bolig er tenkt å være.

På bakkeplan er det også gjort plass til et næringslokale, tiltenkt servering på dagtid, som sammen med muligheter for opphold på bakkeplan og takplan skal stimulere til økt bruk av det i dag litt intetsigende utendørsrommet. Ved å gi varierte muligheter for flere former for opphold utendørs er det intensjonen at fellesarealene blir en arena for møter, trivsel og fellesskap.

 

Primærkonstruksjonen bestående av søyler og bjelker i tre, samt massivtredekker, er et materialvalg motivert av kontekst, men også produktvarianter som svarer på moderne utfordringer vedrørende varighet, materialbruk og bærekraft. Treet er også valgt for sine fordeler i relasjon til inneklima og visuelle uttrykk som en bidragsyter til en lun, hjemlig atmosfære. Som et bevisst grep er bjelkelaget synlig i himlingen for å understreke sammenhengen mellom overflatene i leiligheten og den bærende konstruksjonen. Også tilleggsmaterialer, som innslag av glass, stål og betong, er valgt for sine varierte, taktile egenskaper, for å skape varierte overflater og en rik materialpalett i boenhetene.

Kontakten mellom inne og ute er gjennomgående i prosjektet. Adkomst til og fra leilighetene er lagt til svalganger utenpå fasaden og vertikal kommunikasjon skjer via et separat tårn med trapp og heis. Alle leilighetene er også tilknyttet egen, romslig balkong adskilt fra leiligheten med en glassvegg som kan åpnes i hele sin lengde for å gjøre utearealet til en utvidet del av innearealet. På denne måten er de gjennomgående leilighetene tilknyttet utearealer i begge ender, med varierte offentlige og private kvaliteter.